Kunstverk fra arkivene

 Helene Førde sine vevde og svevende fortellinger om kvinner fra byarkivet i Stavanger, kan du oppleve i Arkivenes hus.

De tre kunstverkene er laget for å vises akkurat slik de henger nå.

-Dette har vært et annerledes og spennende samarbeid. Å uttrykke arkivmateriale gjennom kunst, løfter byhistorier på nye og unike måter, sier Mentz von Erpecom Vikse, arkivsjef ved Stavanger byarkiv.

De tre vevde kunstverkene ble laget til utstillingen «Annotasjoner» som åpnet i Arkivenes Hus 3. desember 2025. Utstillingen var en del av byjubileet Stavanger2025, og flere kunstnere søkte om å få dypdykke i Stavanger byarkiv.

Kvinners plass i arkivene
- Prosjektet gjorde vi i samarbeid med Stavanger kunstmuseum. Juryen var enstemmig om å invitere Helene Førde og Tone Andersen til arkivene, sier Vikse.

Kunstnerne har utforsket arkivet som materiale, metode og makt, og de har særlig undersøkt hvordan kvinnelige liv blir lest, tolket og bevart – og hva som forblir uskrevet.

Tittelen på utstillingen, «Annotasjoner», betyr å notere noe i margen, enten for å forklare eller utdype. I vitenskapelige tekster brukes begrepet om «fotnoter», mens i maskinlærens moderne verden, er annotasjoner «å merke data», datatagging, for å trene en AI. 

Kunstverkene i utstillingen «Annotasjoner» fungerer som «notater i margen» til den offisielle historien. Gjennom materielle inngrep, brytes arkivets stillhet og vise hvem som får plass i samfunnets fortellinger.

Arkivsjefen er enig i at eldre arkiv handler mye om hva menn har gjort og bestemt. Men kvinnene har alltid vært der. Noen ganger får man øye på dem; som notater i margen. 

Fabrikk og politikk
Svart-hvitt fotografiene som Førde bruker, er ikke tilfeldige. På slutten av 1800-tallet trer kvinnene tydeligere inn i byhistorien. De jobber i Stavangers industri innen meieri, trikotasje og ikke minst hermetikk. - De sier ikke så mye, men samfunnsendringen er synlig. De er en viktig ressurs i industrihistorien til Stavanger, sier Førde.

Men på slutten av 1800-tallet blir kvinner mer synlige og hørbare i samfunnet. De to første kvinnene i Stavanger bystyre er med i kunstverket, sammen med kvinner som organiserte seg i avholdsbevegelsen og i misjonsforeninger.

Inspirert av Frida Hansen
Kunstner Frida Hansen (1855 – 1931) fra Stavanger utviklet, og tok faktisk patent på, vevteknikken «transparency technique» Det er en teknikk hvor man veksler mellom tette vevde partier og åpne transparente partier. Hansen tok et tydelig steg inn i mennenes teknologiske verden, med å søke om patent på vevteknikken.

Samme teknikk og uttrykk bruker Helene Førde i sine arbeider. Renningen er av lintråd, og hun har ved inn foto trykket på silke. -Frida Hansen var en pioner, både som kunstner, håndverker og forretningskvinne. Hun regnes i dag som Norges fremste representant for kunststilen «art nouveau», men i hennes samtid var dette en internasjonal retning. Norge på slutten av 1800-tallet var opptatt av nasjonsbygging, sier Førde.

-Jeg ser på renningen i disse verkene som tidslinjer. Det er ikke alt vi vet; vi mangler deler av historien, men så har vi disse bildene og mange andre kilder i arkivene, som gjør historier synlige for oss, sier Vikse.